Men vi har også i løpet av dagen blitt minnet med styrke og intensitet på at vi som samfunn ikke har klart å ta et tydelig nok oppgjør med de kreftene og det tankegodset som inspirerte terroristen. Han handlet ikke i et vakum verken i Norge eller globalt. Han er ikke alene, men vi lot de rammede i alt for stor grad stå alene med erfaringene, smerten og sorgen. Slik kan det ikke fortsette.
Jeg var i 2011 generalsekretær i Kirkens Nødhjelp og har sett mange, mange graver med mennesker som var ofre for den naive, umulige og livsfarlige ideen om å skape etnisk eller religiøst ensrettede og såkalt «rene» samfunn. Vi var involvert med mange sentre for behandling av traumer som følge av slik vold begrunnet med ideer og ideologier i slekt med vår norske terrorists tankegods. De ekstreme voldshandlingene jeg ble konfrontert med på alle kontinenter var som oftest legitimert i langt mer akademisk og politisk akseptable former og bevegelser enn sluttpunktet i primitive voldshandlinger slik terroristen 22. juli utførte. Dette kjenner vi igjen fra vår europeiske historie de siste to hundre årene. I dag ser vi hvordan det ryddes grunn for terroristens ekstreme prosjekt når universelle menneskerettigheter nedsnakkes og når flyktninger, muslimer og jøder omtales som omdreiningspunkt i negative konspirasjonsteorier om Norges fremtid.
Det største feilen vi kan gjøre som personer og samfunn er å betrakte terroristen som en gal og enslig person. Han er en del av et voldens og destruksjonens fellesskap som finnes i Norge og over hele verden.
Når kvelden nå kommer, håper og ber jeg om at dagen har gitt oss fornyet kraft til å stå imot og overvinne de holdninger og den ideologien terroristen ble inspirert av, forført av og var bærer av. Det er holdninger som vil ekskludere fra samfunnsfellesskapet dem som har annen religion, hudfarge, seksuell legning, kulturell praksis enn flertallet har. Det er hatretorikk og trusler mot dem som fremmer et mangfoldig og inkluderende samfunn. Det er krefter som stimulerer voldsutøvelse og er villig til å kjempe den frem med alle midler, nå og i fremtiden.
Det er en lang tradisjon i Norge at når vi mangler ord som uttrykker håp og lengsel og støtte, tyr vi til bønnen Jesus lærte oss og sa var tilstrekkelig – Fader vår. Her ber vi «frels oss fra det onde» som en konkretisering av bønnen litt tidligere: «La viljen din skje på jorden slik som i himmelen».
Men hvordan er det i den himmelen vi ber om skal kunne gjenkjennes og utvikles på jorden?
Det er det saligprisningene som vi hørte lest gir oss et bilde av. I dem sammenfatter Jesus himmelens virkelighet. De gir oss retning for hva slags samfunn vi er satt til å utvikle for hele den menneskeheten Gud har skapt uavhengig av religiøs tilhørighet. Visjonen er forankret i profetenes visjoner i tradisjonen fra Abraham som i disse dager feires av muslimer over hele verden. Det er visjonen om en virkelighet og et samfunn der det hersker fred, rettferdighet, barmhjertighet, der marginaliserte inkluderes og der de som sørger blir trøstet og båret av fellesskapet.
Det er et slikt samfunn vi ber om skal bli virkelig på jorden slik som den er i himmelen. Ved å be denne bønnen, forplikter vi oss også til å arbeide for den med den kraft og kapasitet vi måtte ha. Da tilegner vi oss den eldgamle kirkelige tradisjonen om å leve i vekslingen mellom bønn og arbeid. Arbeidet må bestå av positivt å fremme nestekjærlighetens fellesskap og menneskenes kapasitet til godhet, rettferdighet og barmhjertighet.
Et kort blikk på menneskehetens historie og situasjon i dagens verden, viser oss at vi mennesker også har stor kapasitet til destruksjon og ødeleggelse. Jeg har som nevnt sett mye av det knyttet til alle slags religioner og kulturer. Terroristen 22. juli er ikke et sjeldent unntak. Derfor må vi ruste oss til en offensiv kamp for visjonen om et felles samfunn for alle der hatretorikk, ekskluderende politikk og voldsanvendelse ikke hører hjemme i byggingen av vårt fremtidige samfunnsfellesskap.
Apostelen Paulus ble fengslet flere ganger og ble til slutt henrettet for sin overbevisning og for kraften i den bevegelsen han ble ansett å være en leder i. Han oppfordrer sine venner i Efesos til å spenne sannhetens belte rundt livet, kle seg i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene og alltid å holde troens skjold høyt!
Foto: Ingeborg Christophersen
Vi må aldri forsømme å gjenta og minne hverandre om at sannheten om terroristens ideologi og dens konsekvenser er et regjeringskvartal i ruiner og massakren på Utøya.
Vi må alltid fremme rettferdighet og menneskerettigheter for alle, Gud gjør ikke forskjell på folk og alle mennesker er skapt likeverdig og tilhører den ene menneskeslekt. Det er forstemmende å se at dette helt grunnleggende fundamentet for vår kristne og humanistiske kulturarv nå settes i spill.
Vi må bidra til et samfunn som gir alle mennesker et glimt av den fullkomne fred der våpnene er smidd om til plogskjær og alle mennesker er inkludert i et regnbuefarget mangfold.
Vi må tørre å slippe troen løs og ha tillit til at Gud aldri lar terror og vold seire tilslutt.
Den bispekåpen jeg har på meg nå har jeg arvet av tidligere erkebiskop Walter Makhulu fra Sør-Afrika. Den brukte han under kirkenes oppgjør med apartheidideologien - og politikken i Sør-Afrika og Namibia. Apartheid skapte et politisk og sosialt system der ødeleggelse av mennesker og vold mot dem som var annerledes enn herskerne var samfunnets orden. Men den ideologien var en mildere utgave av vår norske terrorists politiske prosjekt og slik det har utfoldet seg i Europa i forrige århundre. I mot dette satte Makhulu og hans kollega Desmond Tutu den store og kraftfulle visjonen om regnbuenasjonen som måtte erstatte apartheid.
Jeg har den på meg denne kåpen i dag for å uttrykke min respekt for dem terroristen rammet og deres politiske prosjekt om et demokratisk og mangfoldig Norge i tråd med antiapartheidsbevegelsens idealer om regnbuenasjonen – et samfunn i forsonet mangfolds, og for å minne oss alle om at kampen mot terroristens ideologi og retorikk aldri må gis opp. Guds visjon og vår bønn gjelder også her hos oss: «fri oss fra det onde, la din vilje skje på jorden slik som i himmelen».
Det er det kirkeklokkene over hele landet i dag har minnet oss om. Vi er kalt til bønn og arbeid for vår felles fremtid. Amen.